På gårsdagens frokostseminar ved Norges idrettshøgskole møttes kunnskapsministeren, ledende forskere og kroppsøvingslærere for å diskutere KRØV-fagets rolle i fremtidens skole. Det de beskrev som mangel, er det Skole•Idrett er bygget for å møte.

Jeg fulgte seminaret «Kroppsøving i fremtidens skole» ved Norges idrettshøgskole via direktestrøm fra vestlandet. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun var til stede. Professor Reidar Säfvenbom innledet. Kroppsøvingslærere, studenter og forskere deltok i en levende paneldebatt om KRØV-fagets rolle for folkehelse, trivsel og læring. Det som ble sagt i rommet, fortjener å nå ut til langt flere. Og det som ikke ble sagt, er like viktig.

Det alle var enige om
Seminarets første innleder, professor Mats Hordvik ved NIH, slo fast noe vi bør merke oss: mer tid i KRØV-faget gir ikke automatisk bedre resultater. Det avgjørende er hva tiden fylles med, hvem som leder undervisningen, og hvilke erfaringer elevene sitter igjen med. Hans egen forskning på modellbasert undervisning, der elever arbeider med tydelige temaer over sammenhengende perioder på seks til femten timer, viser at nettopp denne formen for periodisering gir økt trivsel, motivasjon og dybdelæring. Mer av det samme gir ikke mer. Bedre struktur og tydelig mening gjør det.

Säfvenbom løftet et perspektiv som er sentralt for alt Skole•Idrett arbeider med: KRØV-faget er ikke den eneste arenaen der bevegelse og utvikling skjer, men de ulike arenaene, KRØV-faget, organisert idrett og fysisk aktivitet i skolen, opererer i dag uten reell samkjøring. Ingen vet helt hva den andre gjør, og ingen har ansvar for helheten. Resultatet er at barn og unge møter en rekke tilbud som alle er velmente, men som ikke snakker sammen.

Kunnskapsministeren pekte på at fremtidens arbeidsliv vil kreve evner til samarbeid, innlevelse og tilpasning, og at skolen må utvikle gagns mennesker som tar gode valg og utvikler karakter, ikke bare gode karakterer. Hun nevnte også at hun ønsker mer samarbeid mellom skole og idrettslag, og det er et positivt ønske. Her er det imidlertid et praktisk hinder som ble stående uadressert i rommet: den organiserte idretten er tuftet på frivillighet, og frivillige er tilgjengelige på ettermiddager og helger, ikke i skoletiden. Ønsket om samarbeid er godt, men det løses ikke av frivilligheten alene. Det krever at skolene selv tildeles ressurser til å organisere idretten i sin egen regi, gjerne i nær dialog med lokale idrettslag, som naturlig kan bli neste steg for de elevene som finner sin idrett gjennom et skoleidrettstilbud.

Praksislærer Maria Moen fra Sinsen skole fortalte om noe hun faktisk gjør: hun tar elevene med til bryting, parkour og dans, til aktiviteter utenfor de vanlige idrettene, for å hjelpe dem som ikke har funnet sin plass, til å oppleve at bevegelse og fellesskap kan være noe for dem. Hun beskriver elever på sjuende trinn som forteller at de aldri trodde aktivitet var noe for dem, men som nå begynner å finne glede i å bevege seg. Det burde ha skjedd mye tidligere, understreker hun.

Det som ikke ble nevnt
Gjennom hele seminaret ble det beskrevet et gap som ingen navnga direkte. Mellom KRØV-faget, som møter elevene noen få timer i uken, og den organiserte idretten, som mange av de elevene som trenger det mest aldri når frem til, finnes det for de aller fleste norske elever ingenting. Ingen arena som er forpliktende nok til å skape reelle fellesskap, inkluderende nok til å romme alle ferdighetsnivåer, og skoleforankret nok til å nå de elevene som ikke finner veien til idrettslaget på egen hånd.

Skole•Idrett er ikke ment å være svaret på alt det ovennevnte på en gang. Men det er bygget for å gi noe ingen av de eksisterende arenaene kan gi alene: et skoleforankret, inkluderende og periodisert idrettstilbud, der elever over tid får trene på idretter de fleste ikke kjenner fra før, innenfor et strukturert program for positiv identitetsutvikling, det vi kaller Egenskaper for Livet. To økter i uken, tretten uker av gangen, med fellesskap som fundament og en interskolastisk turnering som mål for perioden.

Hordviks forskning viser at periodisering og tematisk dybde gir mer enn overfladisk bredde. NIH-forskning viser at elever ved interessedrevne skoler trives bedre enn ungdom generelt. Sørensen og Lagestad (2025) viser at nedtoningen av idrett i KRØV-faget etter LK20 gir bedre inkludering, men reduserer trivselen for elever som savner idrettsfellesskapet. Skole•Idrett henter det beste fra disse innsiktene og kombinerer dem i en modell som kan tilbys alle elever, uavhengig av familiens økonomi, bosted eller idrettsbakgrunn.

Hva skjer videre
Skole•Idrett er i dag et pilotprosjekt under utvikling, forankret i Norges Skoleidrettsforbund. Vi søker samarbeid med skoler, kommuner og idrettsorganisasjoner som ser det samme gapet og ønsker å bidra til å fylle det.

Seminaret ved NIH bekreftet noe vi allerede visste: behovet er reelt, viljen er der, og forskningen peker i samme retning. Det vi mangler er ikke flere ord om problemet. Det vi mangler er handling.

Ønsker du å vite mer om Skole•Idrett og bidra inn i arbeidet med å utvikle norsk skoleidrett? 
Da hører vi mer enn gjerne fra deg!

Frokostseminaret ved Norges idrettshøgskole kan for øvrig sees i sin helhet på Youtube.

Jon Torstein Bakken
Leder, Norges Skoleidrettsforbund
Faglærer idrett, master i fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø (HVL)